Med historiestudentene til Wien

Forfattar: Ulrike Spring

Nå var det igjen tid for vår årlige studietur til Wien. Fra 6. til 10. oktober lærte vi om forholdet mellom romerne og kelterne i Wien, om keiser Franz Joseph og hans arbeidsvilje, som sto opp hver dag kl. 5 for å jobbe, om bikuber på katedralens tak, et tiltak som skal bidra til å hemme bidøden, og om den tradisjonelle Tafelspitz, som i følge studentene smakte veldig godt.

Men hvorfor en studietur – og hvorfor Wien?

For å kunne svare på dette spørsmålet, må man stille et annet spørsmål: Hva utgjør historie? I undervisningen ligger fokuset på tekst: Åpne noen lærebøker i historie og for det meste er det tekst med noen bilder som illustrasjon. Uten tvil er tekst hovedmediet for oss for å lære om historie, for å forstå sammenhengene og de ulike historiske prosessene – men samtidig er historie så mye mer enn tekster i pensumsbøkene. I løpet av de siste tiårene har historikerne i økende grad brukt bilder og gjenstander som kilde for å forstå historiske prosesser (dette omtales i fagspråket som den visuelle og den materielle vendingen, på engelsk visual and material turn). Med andre ord: Det er ikke bare tekst som forteller oss om historie. Også bilder, gjenstander, monumenter, hager, bygg, by- eller bygdeplanlegging osv. gir oss mye informasjon om historiske prosesser. En studietur til et sted med en synlig historie og et fokus på det visuelle og materielle gir oss altså mulighet til å supplere den vanlige tekstfokuserte undervisningen og bidra til nye perspektiver på historie.

st stephan (U.Spring) Studietur Wien Historie 14 (1)

Med studentene på taket til Stephansdom (legg merke til bikubene t.h. i bildet). Foto: privat

Fra Habsburgriket tilbake til romertiden

Wien har en lang historie som er viktig for å forstå europeisk historie. Det var et romersk sted ved navn Vindobona, var hovedstad til Habsburgmonarkiet i mange hundre år, før det ble hovedstad i dagens Østerrike etter den 1. verdenskrig. Habsburgmonarkiet var preget av kulturelt mangfold, noe kunsthistoriker og kurator Herbert Justnik ved Volkskundemuseum tar opp i sin utstilling «Staged: photography as agency within the Habsburg Monarchy» (Bla nedover på siden for å se bilder). Han viste oss rundt og diskuterte følgende spørsmål med oss: Hvordan og hvorfor konstruerte man «etniske typer» eller «folkeslag» på 1800-tallet? Hvordan bidro disse bildene til å skape forestillinger om «den andre»? Et spørsmål som også er viktig når vi tenker på de mange fotografiene som ble tatt av folk i bunad eller kofte i Norge på 1800-tallet.

Volkskundemuseum Historietur Wien 14 (2)

Josef Löwy, iscenesatt av kostymemaler Franz Gaul: ”Østerriksk-ungarske nasjonaldrakter”, Wien 1881–1890. Foto: Volkskundemuseum Wien

Wiens lange historie kan fortsatt spores i byens gater og bygninger. Arkeolog Michaela Kronberger viste oss hvordan byens romerske tid fortsatt er synlig i byplanleggingen og tok oss med på Wiens Römermuseum som hun har kuratert. Vi fikk også lov til å besøke det hemmelighetsfulle underjordiske kapellet St. Virgil: Dets historie og bruk er fram til i dag et mysterium.

Michaela viser oss Wien i romertiden og i dag. Foto: privat.

Michaela viser oss Wien i romertiden og i dag. Foto: privat.

Fra Schnitzel til Mozart

En annen grunn til at vi reiser til Wien er at jeg er født og oppvokst i byen og opplever det som svært spennende å kunne vise fram byen, dens historie og (mat)kultur til mine norske studenter. Mat – fra Schnitzel til Sachertorte – spiller en viktig rolle på turen. Like mye som en annen form for kultur som assosieres med Wien: klassisk musikk. I år lyttet vi til Mozart og Schubert på en konsert i Musikverein og dagen etter dro vi på Mozarthaus Wien. Jeg har tidligere vært medkurator for den faste utstillingen i Mozarts leilighet og det var spennende å kunne diskutere ideene bak utstillingen med studentene: Hvordan kan man formidle historie når autentiske historiske gjenstander – med unntak av leiligheten – ikke lenger finnes? Det er kanskje det mest spennende med å lage utstillinger: at rom, fantasien og det visuelle tar over for tekst. Og her er jeg tilbake til spørsmålet mitt fra begynnelsen, altså hvorfor vi drar på studietur: Det er faktisk slik at historie ikke kan forståes bare gjennom lærebøker eller ved å sitte i klasserom. Historie må kunne ses, føles, taes på.

En stor takk går til bachelorstudentene i historie fra kullet 2011 som var de første som tok initiativ til en studietur til Wien.

 

Ulrike Spring